Her kan dere lese refleksjoner fra to av deltakerne på sommerens fordypningsseminar. Takk for at dere deler!
Fordypningsseminaret i juni ble en anledning både til sårt tiltrengt egenarbeid og viktig faglig og klinisk påfyll. Det prioriteres tid til masse praktisk arbeid med oss selv og hverandre som modeller gjennom helgen, og interessant teori blir til nyttig, levende erfaring. For meg er BK unik som metode fordi metoden integrerer det helt konkrete, fysiske og anatomiske med relasjonelle og eksistensielle dimensjoner av kropp og bevegelse. Mange snakker fint om at det finnes mange perspektiver å se ting fra, men BK gir oss håndfaste verktøy til å integrere perspektivene til et helhetlig bilde. Takk for nok et berikende kurs!
Andreas Roeim, privatpraktiserende fysioterapeut i Langesund ( www.mestringsbasen.no)
Iblant finner man de mest dyrbare skatter rett i «nabolaget».
Jeg var så heldig at jeg kom med på et fordypningsseminar i Basal Kroppskjennskap, ledet av Anne Marie Bøhme Hetlevik i Skien.
Metoden var en gang for lenge siden mitt første møte med psykosomatisk forståelse og behandling. Det var i 1993 på fysioterapiutdanningen i nordlige Sverige.
Vi hadde en ivrig lærer som formidlet faget med stort engasjement og som snakket glødende om sine møter med Gertrud Roxendal. Engasjementet smittet, og etter den gangen har kontakt med underlaget, sentrum, pust, midtlinje og det oppmerksomme nærvær vært en del av den grunnleggende «oppdragelsen» som jeg har gitt mine pasienter og som jeg også selv har hatt stort personlig utbytte av.
Jeg innser etter denne helgen at BK-kunnskapen allikevel er blitt gradvis utvannet og kanskje litt stemoderlig behandlet, alt ettersom ny kunnskap er blitt ervervet gjennom årene.
Tema for helgen var relasjonsøvelser. Vi vekslet dynamisk mellom fokus på individuelle øvelser og øvelser i par. Vi «nerdet» med å gå i detalj i bevisstgjøring av erfaringene; igjen og igjen, med de kroppslige erfaringene som base for opplevelsene og for samtalene.
Jeg vil trekke frem to erfaringer:
Jeg satt på en fast pute på gulvet, i knesittende med fremsiden av leggene hvilende mot gulvet.
Min partner sto bak meg, og med utgangspunkt i en bøy-, og strekkbevegelse i beina så dyttet hun sine hender mot mine skuldre med et fast rytmisk trykk, som samtidig dyttet mine sitteknuter ned i puten. Jeg fikk en tydelig opplevelse av min ryggrad som gav en klar følelse av en slags indre autoritet. Etter kort tid hadde vi begge erfaringen av en felles ordløs rytme; som
en dans, hvor hun dyttet ned mot mine skuldre, og jeg responderte med en innpust som støttet hennes «oppdrift» av hendene.
Det var en sterk og overraskende opplevelse av å plutselig være i et hvilende, nærende og intimt samspill.
I en annen øvelse skulle den ene i paret bevege seg rundt midtlinjen, med armene passivt svingende rundt kroppen. Oppgaven til partneren var å gi støtte til bevegelsen gjennom å rytmisk gi en liten dytt samtidig på bryst og rygg, for å forsterke rotasjonen. Dette var en helt ny øvelse for meg og jeg ble veldig opptatt av å gjøre det riktig.
Plutselig fant jeg meg selv i å ha skuldrene heiset opp mot ørene, rette knær og lite kontakt med sentrum og pust. Jeg slapp meg ned, tok bevisst kontakt med sentrum og merket pusten min. Min partner lo høyt. Plutselig svingte hun kraftig, lett og ledig rundt egen akse og samspillet var på plass. Hun følte hun var på tivoli.
Jeg elsker når ting henger sammen, og denne helgen tenkte jeg flere ganger at «dette er jo helt i tråd med neuroaffektiv psykoterapi og den tredelte hjerne», og «denne øvelsen passer jo perfekt inn i traumebehandling». Jeg tenkte også på at Daniel Stern hadde nikket anerkjennende hvis han hadde sett oss, og at øvelsene kan skli inn som hånd i hanske i forhold til mindfulness med utgangspunkt i kroppslig erfaring.
På fredags morgen møtte jeg opp i Skien med en litt lunken forhåpning om å pusse støv av noe gammelt.
På søndagen dro jeg hjem, takknemlig og berørt av å ha gjenoppdaget basal kroppskjennskap, og samtidig funnet noe helt nytt i faget, som passer perfekt inn i forhold til min kunnskap som spesialist i psykomotorisk fysioterapi med fordypning innenfor traumebehandling, neuroaffektiv psykoterapi og mindfulness.
Maria Lilja Thomessen
Comments